Sist endret: 29.10.2020

Nasjonale avtaler

Unit har forhandlet frem nasjonale publiser-og-les-avtaler med flere av de største tidsskriftforlagene, også kalt transformative avtaler. Disse markerer en overgang fra tidligere abonnementsavtaler med forlagene.

I Norge har et konsortium (CERES) i flere år forhandlet frem avtaler om tilgang til litteratur på vegne av UH-sektoren i Norge. Det nyopprettede Unit tok over nasjonale forhandlinger, og i 2019 ble de første transformative avtalene inngått. Denne typen avtaler innebærer at man kun betaler én sum som dekker adgang til både å lese og til å publisere artikler med åpen tilgang uten å måtte betale noe ekstra, eller med en betydelig rabatt. Tidligere har betaling av publiseringsgebyr (article processing charge, APC) vært separat fra abonnementskostnadene, og kostnadene kunne skremme forskere fra å publisere.

Den økonomiske gevinsten gjør at forskere ved deltagende institusjoner kan publisere åpent i langt flere tidsskrift enn og før bringer Norge nærmere Plan S. Det kan gjelde i enten åpent (gull) tidsskrift, eller hybrid, eller begge deler, avhengig av avtalen med det aktuelle forlaget. Slik kan man si at avtalene oppfyller regjeringens «Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler».

Her er en oversikt over de aktuelle avtalene på sidene til UNIT. Vil du undersøke et bestemt tidsskrift for å se om det er dekket av en slik avtale, kan du søke det opp i NSDs register over vitenskapelige publikasjonskanaler hvor tidsskrift som er omfattet av avtalen er merket med en U under Unit.

For flere av avtalene er det kvoter på hvor mange artikler som kan publiseres gratis årlig, slik at det er ikke et ubegrenset antall artikler. Når kvoten er oppbrukt, må man enten betale APC, eller finne en annen løsning, for eksempel vente til neste år, eller prøve å få artikkelen antatt i et annet tidsskrift eller bare velge grønn open access, dvs. egenarkivering. Avtalene gjelder for tre år om gangen, og skal så reforhandles, slik at nye betingelser kan bli gjeldende. Det er også viktig å merke seg at ikke alle institusjonene er med på alle avtalene, så det er nødvendig å sjekke hvilke forlag den enkelte institusjonen har avtaler med.