Sist endret: 24.11.2020

Bakgrunn og historikk

Ideen om åpen tilgang til forskningslitteratur har en tjue år gammel historie. På begynnelsen av 2000-tallet begynte mange institusjoner og forskere å reagere på prisene for adgang til fagfellevurdert litteratur, og mange universitetsbibliotek ble nødt til å prioritere. Samtidig gjorde introduksjonen av internett det mulig å publisere litteratur på en helt ny måte. Sammen utgjorde disse faktorene bakgrunnen for den internasjonale Open Access-bevegelsen.

Et av de første og viktigste initiativene for åpen tilgang sprang ut fra en konferanse i Budapest i 2002. Her ble deltakerne enige om en definisjon på åpen tilgang til forskningslitteratur som fortsatt står som den viktigste og mest brukte: 

By "open access" to this literature, we mean its free availability on the public internet, permitting any users to read, download, copy, distribute, print, search, or link to the full texts of these articles, crawl them for indexing, pass them as data to software, or use them for any other lawful purpose, without financial, legal, or technical barriers other than those inseparable from gaining access to the internet itself. The only constraint on reproduction and distribution, and the only role for copyright in this domain, should be to give authors control over the integrity of their work and the right to be properly acknowledged and cited. 

Selv om åpen tilgang etter hvert har blitt det førende prinsipp for de fleste forskningsinstitusjoner og -finansiører, er det ikke ukontroversielt. En del forskere bekymrer seg for kvaliteten, fordi de har hørt om røvertidsskrift, eller fordi de tidsskriftene som anses som de beste innenfor deres fagområde ikke støtter fullstendig åpen tilgang (selv om de fleste tidsskrift etter hvert støtter en variant av åpen publisering). Andre har spørsmål om valg og virkningen av lisenser og forholdet til akademisk frihet.

Politikk og retningslinjer

Mange norske universitetet og forskningsinstitutt har utviklet egne retningslinjer for åpen publisering og etter hvert også for åpne forskningsdata. Norges forskningsråd lanserte en policy for åpne data allerede i 2014, som ble revidert i 2017, og erstattet av en policy for åpen forskning i 2020. 

I august 2017 fikk vi for første gang nasjonale retningslinjer for åpen tilgang, fastsatt av regjeringen. Hovedprinsippet i disse retningslinjene er: «Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige», og «Kun i unntakstilfeller kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv». 

Se mer i Nasjonale strategier, politikk og retningslinjer.

På europeisk nivå har vi fått Plan S – et initiativ som også Forskningsrådet har stilt seg bak, og som fastslår at alle resultat av forsking finansiert av nasjonale og europeiske forskingsråd skal publiseres åpent uten forsinkelser. For prosjekter som får finansiering fra Forskningsrådet vil kravene gjelde fra og med 2021.  

Det norske vitenarkivet NORA høster alle institusjonsarkivene, og per juni 2020, gir det åpen tilgang til nesten 210 000 fulltekstposter: vitenskapelige artikler, doktoravhandlinger, forskningsrapporter og studentarbeider osv. Planen er at dette om noen år skal erstattes av et nytt nasjonalt vitenarkiv som Unit jobber med som også skal omfatte en del av CRIStin-funksjonaliteten.