Sist endret: 07.02.2021

Institusjonelle strategier og retningslinjer

Som ledd i arbeidet med åpen vitenskap har mange forskningsinstitusjoner i Norge utarbeidet politikk, retningslinjer eller strategier for ett eller flere områder og aspekter som hører til under «Open Science-paraplyen». En god del har i flere år hatt gjeldende retningslinjer eller prinsipper for åpen publisering av vitenskapelig arbeid. I tillegg er det flere som allerede har, eller er i gang med å utvikle, retningslinjer også for forskningsdata eller for åpen vitenskap generelt. Her presenterer vi noen hovedtrekk ved disse ulike typene retningslinjer og strategier knyttet til åpen vitenskap.

Politikk og retningslinjer for åpen vitenskap vil måtte være i tråd med og forholde seg til flere andre retningslinjer og strategiske dokumenter. Dette kan være ved institusjonen selv, i tillegg til føringer fra regjeringen og forskningsfinansiører og ikke minst relevante lover og regelverk. Eksempler er institusjonens overordnete styrende dokumenter som omhandler kjerneaktiviteter som forskning og utdanning, rutiner og retningslinjer med gjennomgående tema som personvern og informasjonssikkerhet, samt de som er mer konkrete og spesifikke, eksempelvis forskningsetiske retningslinjer.

Særlig området immaterielle/intellektuelle rettigheter (IPR; Intellectual Property Rights) er viktig at ses i sammenheng med åpen vitenskap, da det legger en del konkrete føringer for forvaltning av forskningsresultater. Denne type politikk inkluderes derfor i denne artikkelen. Tematikk som personvern og informasjonssikkerhet er også av stor praktisk betydning for datahåndtering og åpne data. Dette blir tatt opp nærmere i artiklene om forskningsdata, særlig Personopplysninger og GDPR og Sensitive data og informasjonssikkerhet.

Publisering og Open Access

I tråd med krav og retningslinjer fra regjeringen (se Nasjonale strategier, politikk og retningslinjer) har mange norske universitet, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner i flere år hatt politikk, retningslinjer eller rutiner for åpen tilgang til forskningspublikasjoner. Disse innebærer gjerne en målsetning om at flest mulig av institusjonens vitenskapelige publikasjoner skal være åpent tilgjengelige, samt infrastruktur og administrativ støtte knyttet til åpen publisering. Hoveddelen av åpen publisering av vitenskapelig fagfellevurderte artikler i Norge har frem til nå vært gjort via egenarkivering manuskripter (grønn åpen tilgang), og de fleste forskningsinstitusjoner har et eget institusjonsarkiv.

Flere institusjoner har også som ambisjon å øke andelen publikasjoner i åpne tidsskrift (gull åpen tilgang), og mange institusjoner har eller har hatt publiseringsfond, som dekker forfatteravgifter (APC; Article Processing Charges). Her er eksempel på publiseringsfond ved Høgskulen i Volda.

I tillegg driver en del norske institusjoner egen forlagsvirksomhet som publiserer åpne vitenskapelige tidsskrift. En vanlig modell er at institusjonens bibliotek drifter en plattform for digital publisering og tilbyr grunnleggende støtte til forskere som ønsker å opprette og drifte fagfellevurderte tidsskrift. Open Journal Systems er en open-source programvare som er mye brukt, for eksempel av FRITT-tjenesten ved UiO, Septentrio Academic Publishing ved UiT og BOAP (Bergen Open Access Publishing) ved UiB.

Forskningsdatahåndtering og åpne data

Flere institusjoner har også de siste få årene utarbeidet prinsipper, politikk eller retningslinjer for forskningdata og hvordan disse skal forvaltes. Denne type strategiske dokumenter er fortsatt ganske nytt for mange norske institusjoner, men flere og flere ser viktigheten av å fokusere på forvaltning og tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Strategier og retningslinjer fra regjeringen og forskningsfinansiørene har vært viktige pådrivere for utviklingen av slike institusjonelle strategier, men det er også universitet som har jobbet langsiktig og aktivt med forvaltning og deling av forskningsdata i flere år. I Norge har særlig UiT Norges arktiske universitet tatt en ledende rolle innen åpen vitenskap og forskningsdata, med blant annet opprettelse og drift av infrastruktur for arkivering og deling av forskningsdata, DataverseNO.

Omfang, form og formulering i ulike retningslinjner og prinsippene knyttet til forskningdata varierer, men hovedinnholdet i de fleste er i tråd med den nasjonale strategien og FAIR-prinsippene. Data, inkludert metadata og annen dokumentasjon, skal håndteres og forvaltes på en forsvarlig måte. Forskningsdata skal så langt som mulig arkiveres og gjøres åpent tilgjengelig, men med beskrivelse av tilfeller hvor data ikke kan eller bør deles. De fleste institusjoner har også forventninger eller krav om at alle forskningsprosjekt skal utarbeide en datahåndteringsplan. I tillegg spesifiserer mange retningslinjener at det formelle eierskapet til forskningsdata som hovedregel tilfaller institusjonen, når datene blir generert av ansatte ved institusjonen (se også avsnittet nedenfor om immaterielle rettigheter).

De største forskjellene mellom ulike institusjoner er knyttet til hvor konkrete og detaljerte retningslinjene eller politikken er, og ikke minst hvorvidt ulike roller og ansvar blir beskrevet og hva institusjonen skal tilby av infrastruktur, støtte og opplæring. For eksempel beskriver UiT omfattende infrastruktur og støttetjenester til studenter og ansatte i sine Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata. Andre eksempler er NMBUs Retningsliner for handtering av forskningsdata, Retningslinjer for håndtering av forskningsdata ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Retningslinjer for håndtering av forskningsdata ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Helhetlig politikk for åpen vitenskap

Som et alternativ til separate strategier og politikk, kan det utarbeides en overordnet strategi som dekker flere av aspektene under paraplyen åpen vitenskap. Et eksempel på dette er Forskningsrådets policy for åpen forskning, som inkluderer blant annet åpen publisering, forskningsdata, åpen innovasjon og vurdering av forskning. Per i dag (oktober 2020) har UiB lansert en overordnet politikk for åpen vitenskap, og NTNU er i sluttføringsfasen. Disse politikkene erstatter og inkorporerer tidligere politikker og retningslinjer for åpen publisering og forskningsdata, men favner også videre og inkluderer blant annet åpne læringsressurser og åpen innovasjon.

Selv om det foreløpig  ikke er mange norske universitet med en overordnet strategi for åpen vitenskap, finnes det eksempler fra universitet i andre land. Et særlig godt eksempel på hvordan helhetlig og gjennomgående arbeid med åpenhet, transparens og kvalitet i forskning kan gi resultater er TU Delft Strategic Plan Open Science 2020-2024.

Immaterielle rettigheter (IPR)

For å legge til rette for god forvaltning og offentliggjøring av forskningsresultater, vil regulering av og kunnskap om rettigheter og eierskap til arbeidsresultater knyttet til forskning være viktig. Immaterielle eller intellektuelle rettigheter, også kalt IPR (Intellectual Property Rights), inkluderer opphavsrett og industrielle rettigheter (patenter, varemerker og designrettigheter). Disse rettighetene oppstår ved såkalt "skapende innsats", og  er regulert ved lov, slik som Åndsverksloven, Patentloven og Arbeidstakeroppfinnelsesloven, og kan også reguleres gjennom avtaler og kontrakter, da gjerne arbeidsavtalen. 

Norske universitet har i stor grad retningslinjer eller politikk for immaterielle rettigheter hvor hovedregelen er at institusjonen (når denne er arbeidsgiver) overtar eller har rett til å overta eierskap til arbeidsresultater, fra arbeidstaker som er opprinnelig "skaper" eller eier. Det er verdt å merke seg at studenter, med mindre annet er avtalt, selv beholder eierskap og har full råderett over sine resultater, da de ikke har et ansettelsesforhold. Formålet med en slik rettighetsoverføring er gjerne å sikre at institusjonen selv har bruksrett til resultater og materiale, å legge til rette for offentliggjøring, formidling og spredning av forskningsresultater og kunnskap, samt å ha muligheten til å utnytte forskningsresultater med potensiale for kommersialisering. Selv om kommersielle rettigheter overføres til arbeidsgiver, vil alltid opphavspersonen til åndsverk beholde de ideelle rettighetene, slik som retten til kreditering. Flere institusjoner har også unntak for noen typer arbeidsresultater, slik som undervisningmateriell med personlig preg eller kunstneriske verk. Et eksempel på dette er Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT (avsnitt 2.2). I praksis vil ofte forskere selv i stor grad bestemme hvordan forskningsresultatene skal brukes, formidles og tilgjengeliggjøres, slik at den akademiske firheten ivaretas.

De fleste institusjoners retningslinjer er i tråd med prinsippene i åpen vitenskap.I noen tilfeller må man balansere hensyn til potensiell kommersialisering og åpenhet, noe som ofte innebærer behov for god planlegging og bevisstgjøring i forskningsprosjekter. Et eksempel på dette er forskningsprosjekt som har som resultat (mulig) patenterbare oppfinnelser. En søknad om patent, som vil gi enerett på å utnytte en teknologisk løsning i kommersielt øyemed, kan kun gjøres før en oppfinnelse er publisert eller offentliggjort, men det er fullt mulig å publisere forskningsresultatene etter at en patentsøknaden er sendt inn. Ved forskningsprosjekter med eksterne samarbeidspartnere og finansiører, er det også viktig å sørge for å avklare eierskap og bruksrett, slik at forskningsresultatene kan publiseres og brukes videre i forskning og undervisning.