Sist endret: 19.11.2020

Internasjonale strategier, retningslinjer og initiativ

For de fleste forskningsinstitusjoner i Norge er EU en av de viktigste eksterne finansiørene utenom Forskningsrådet. Både EU og Forskningsrådet er medlem av cOALition S, som vil implementere Plan S fra 2021.

EU - Europakommisjonen 

Horizon 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og prosjekter som får tildelt midler derfra må følge retningslinjer for åpen publisering og forskningsdatahåndteringÅpen tilgang til forskningsartikler (Open Access) er et krav i Horizon 2020, og både publisering i tidsskrift som er Open Access (Gull) og egenarkivering (Grønn) aksepteres (les mer om Typer OA og Publisere med åpen tilgang). 

I tillegg har det fra 2014 blitt kjørt en Open Research Data (ORD) Pilot under Horizon 2020, som har blitt utvidet steg for steg, og nå dekker alle tematiske områder. Prosjekter som deltar i ORD Pilot, må utarbeide en datahåndteringsplan, og forskningsdata skal følge FAIR-prinsippene og være «Så åpne som mulig, så lukket som nødvendig» (Se også artikler om FAIR-prinsippene og Arkivering og publisering av data). Det er mulig for prosjekter å velge å ikke delta i ORD Pilot, så lenge de oppgir en begrunnelse. 

I Horizon Europe, EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, vil åpen vitenskap i praksis bli enda viktigere; «Open science practices will be mainstreamed as the new modus operandi for EU research and innovation» (Orientations towards the first Strategic Plan for Horizon Europe, side 20).  

Europakommisjonen opprettet i 2016 the Open Science Policy Platform, en gruppe som gir råd og anbefalinger om utvikling av policy og retningslinjer knyttet til åpen vitenskap. Særlig relevant I denne konteksten er rapporten OSPP-REC (Open Science Policy Platform Recommendations), som anbefaler tiltak og aktivitetens som ulike interessenter bør igangsette, inkludert bibliotek og forskningsinstitusjoner.  

To større (og relaterte) EU-prosjekt med mål om å bidra til åpen vitenskap i praksis er OpenAIRE (Open Access Infrastructure for Research in Europe) og EOSC (European Open Science Cloud). OpenAIRE startet opp i 2008 med fokus på åpen tilgang til publikasjoner. Omfanget har i løpet av flere prosjektperioder blitt utvidet til å også inkludere flere aspekter knyttet til åpen vitenskap, særlig forskningsdata. I 2016 ble EOSC-intiativet foreslått, som skal være en enhetlig plattform som knytter sammen infrastruktur, verktøy, tjenester og opplæringsressurser knyttet til forskningsdata og åpen vitenskap. Nå inngår OpenAIRE som et av prosjektene under EOSC, og begge disse har nyttige ressurser, tjenester og verktøy, og flere av disse henvises til i andre deler av Open Science Toolbox. Høsten 2019 startet EOSC-Nordic opp, et prosjekt som skal bidra til koordinering av relevante initiativ knyttet til EOSC i regionen. 

cOAlition S – Plan S 

I September 2018 gikk en gruppe eurpeiske forskningsfinansiører sammen og dannet det internasjonale konsortiet cOAlition S som startet Open Access-initiativet Plan S. Kort oppsummert er målet med Plan S at fra 2021 skal alle forskningspublikasjoner fra prosjekter som får støtte publiseres med umiddelbar åpen tilgang. I tillegg til dette målet, består Plan S av 10 prinsipper samt en veiledning og tekniske krav til implementering. Norges forskningsråd og EU-kommisjonen er blant de opprinnelige medlemmene i konsortiet, og forskere i Norge som fra 2021 får prosjektstøtte fra disse må sørge for å etterleve kravene som stilles i Plan S. I ettertid har flere finansiører blitt medlem av koalisjonen, og en lang rekke organisasjoner har gitt sin støtte til Plan S.  

For forskningsprosjekt og forskere som mottar støtte fra en finansiør som er medlem av cOAlition S, er det tre mulige veier til å oppfylle kravet om åpen publisering: 

  • publisering i tidsskrift/plattform som er Open Access 
  • egenarkivering uten embargoperiode  
  • publisering i tidsskrift som del av overgangsavtale («transformative agreements»; se også artikkel om Nasjonale avtaler

Mer utfyllende informasjon er også tilgjengelig i kunnskapsartiklene med tema Open Access. 

Andre organisasjoner og initiativ  

Det er en lang rekke av ulike typer organisasjoner som jobber for å gjøre forskningspraksis og forskningsresultater mer åpent, og ulike initiativ og tiltak som har som mål å endre kultur og implementere beste praksis innen forskning og utdanning. Her er noen eksempler det er greit å ha kjennskap til, og som er særlig relevant for fagbibliotek eller som har nyttige ressurser og tjenester. 

  • LIBER er en europeisk organisasjon for forskningsbibliotek og jobber aktivt for å fremme åpen vitenskap, blant annet med flere arbeidsgrupper. I 2018 publiserte LIBER en «Open Science Roadmap» som beskriver hvordan fagbibliotek kan bidra til arbeidet med åpen vitenskap og gir praktiske råd om tiltak og hva som kan tilbys av verktøy og tjenester. 
  • Science Europe er en organisasjon som representerer 36 offentlige forskningsfinansiører og institusjoner i Europa (inkludert Norges forskningsråd). De har som formål å bidra til fremragende forskning som kommer samfunnet til nytte. Science Europe publiserer uttalelser, rapporter samt praktiske veiledninger knyttet til blant annet åpen vitenskap, internasjonalt samarbeid, evaluering av forskning og forskningsetikk. 
  • SPARC Europe (the Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition) startet som en koalisjon av akademiske bibliotek og inkluderer i dag i tillegg andre forskningsinstitusjoner, forlag og finansiører (SPARC er «søsterorganisasjon» i Nord-Amerika). SPARC Europe har som mål å gjøre forskning tilgjengelig for alle, og jobber med åpen publisering, åpne data og åpen utdanning. Mange ressurser er tilgjengelige via nettsiden, et eksempel er «An Analysis of Open Science Policies in Europe v5». 
  • OASPA (Open Access Scholarly Publishers Association) jobber for at vitenskapelig og akademisk litteratur skal være åpent tilgjengelig. De arrangerer jevnlig konferanser og har en oversikt over ulike arrangement relatert til Open Access. 
  • Center for Open Science (COS) er en ideell organisasjon som har som misjon å bidra til økt åpenhet, integritet og reproduserbarhet i forskning. De tilbyr blant annet OSF (Open Science Framework) som er en open-source plattform for åpent samarbeid om forskningsprosjekter, fra søk, planlegging, design og preregistering, til datainnsamling og analyse og ikke minst publisering og tilgjengeliggjøring. 
  • DCC (Digital Curation Center) er et kompetansesenter for digital kuratering og bevaring av data. Det startet opp som et nasjonalt senter i Storbritannia som tilbød tjenester, råd og støtte til UH-sektoren, men har nå utvidet fokuset og har også internasjonale aktiviteter. Blant annet arrangeres konferansen IDCC (International Digital Curation Conference) årlig og nettsiden har et stort antall ressurser knyttet til forskningsdata
  • RDA (Research Data Alliance) er en internasjonal organisasjon som har som mål at forskningsdata skal deles åpent. Det er en grasrotorganisasjon med mer enn 10 000 medlemmer fra 145 land. Mye av arbeidet til RDA foregår i arbeidsgrupper og interessegrupper, som utvikler anbefalinger og «outputs» som skal bidra til målet om deling av data. I 2019 ble det opprettet en norsk RDA-node, som har som mål å være et nasjonalt nettverk for samarbeid og kompetansedeling knyttet til forskningsdata og åpen vitenskap. 
  • GO FAIR er et «bottom-up» initiativ for å implementere FAIR-prinsippene (se mer om dette i artikkel om FAIR-prinsippene). De har ulike aktiviteter knyttet til tre pilarer: kulturendring, opplæring og infrastruktur (GO CHANGE, GO TRAIN, GO BUILD), og har også mange nyttige ressurser tilgjengelig på nettsiden. 
  • DORA – San Fransisco Declaration on Research Assessment er en erklæring for hvordan forskning skal vurderes. Den består av en rekke prinsipper for finansiører, forskningsinstitusjoner, forlag og forskere, hvor hovedbudskapet er at metrikk som f.eks. Journal Impact Factor ikke skal benyttes for å vurdere kvaliteten på enkeltpublikasjoner. I Norge har blant annet Forskningsrådet, Høgskolen i Innlandet, Norges arktiske universitet (UiT), OsloMet, Universitetet i Stavanger og NTNU signert erklæringen. 
  • Leiden manifesto er også knyttet til bibliometri og evaluering av forskning, ti prinsipper for beste praksis for bruk av metrikk i forskningsevaluering, publisert som en kommentar i Nature i 2015