Sist endret: 08.12.2020

Publisering med åpen tilgang

Mange forskningsfinansiører, som Forskningsrådet og EU, krever at artikler fra prosjekter de har støttet skal gjøres åpent tilgjengelige. Denne aritkkelen gir råd og tips om hvordan biblioteket kan utvikle tjenester for åpen publisering av artikler.
Bilde
Bilde av åpen bok som omkretser jordkloden

Tjenester for åpen ekstern publisering

Det aller meste av institusjonens vitenskapelige publisering vil skje i eksterne publiseringskanaler som forlagseide tidsskrift. Institusjoner må ha ordninger for å sikre at denne publiseringen kan gjøres åpent tilgjengelig, i tråd med nasjonale retningslinjer. Dette vil som regel bety å sørge for publisering i åpent tilgjengelige kanaler, samt tilby forskere et institusjonelt arkiv for egenarkivering og tilgjengeliggjøring av versjoner av publikasjonene.

Mange åpne tidsskrift operer med publiseringsgebyr (Article Processing Charge, APC). Institusjonen kan derfor vurdere å opprette et eget publiseringsfond for å kunne støtte forskere som ønsker å publisere i disse tidsskriftene økonomisk. Forskningsrådet har et eget stimuleringstiltak for åpen tilgang (STIM-OA) som varer frem til og med 2022. Dette gjør det mulig for institusjoner med publiseringsfond å søke om å få refundert inntil 50 % av utgiftene forbundet med betaling av publiseringsgebyr. Dette er et virkemiddel for å hjelpe institusjonene å forberede en god håndtering av publiseringskostnader frem mot implementeringen av Plan S.

Institusjonelle publiseringstjenester

Uavhengig av størrelse på institusjonen kan det bli aktuelt å tilby en plattform for publisering av egne fagmiljøers forskning.

Egenarkivering

Et institusjonelt arkiv kan fungere som en plattform for åpen tilgjengeliggjøring av institusjonens faglige produksjon. Gjennom egenarkivering av eksternt publisert arbeid kan krav om åpen tilgang oppfylles.

Det er imidlertid viktig å merke seg at også gratis egenarkivering oppfyller kravene i Plan S, så lenge det skjer uten embargo (det vil si uten noen forsinkelse).

I tillegg kan vitenarkivet fungere som en egen publiseringsplattform i seg selv, spesielt for ikke-fagfellevurdert arbeid som rapporter og annen såkalt grålitteratur.

Publiseringsplattform

Det kan være aktuelt å opprette helt nye, fagfellevurderte/vitenskapelige tidsskrift, å «flippe» abonnementsbaserte publikasjoner til OA-publisering, eller å utgi institusjonens egne rapporter og lignende som ikke er fagfellevurdert, såkalt «grå litteratur».

Biblioteket kan stille til rådighet en teknisk plattform og tilby støtte til denne, samt informere om momenter det bør tas hensyn til ved åpen publisering, mens fagmiljøet selv må sørge for at det finnes en redaksjon og administrasjon. Internasjonalt, på større universitet, kan det være forlag som drives uavhengig av biblioteket, som utgir både open access og tradisjonelle publikasjoner. University of Technology Sydney er et eksempel på et universitetsbibliotek med omfattende publiseringstjenester.

Dimensjonering

Som et minimum kan en støttetjeneste på nivå 1 utgjøres av nettbasert informasjon om institusjonens publiseringspolitikk og muligheter for egenarkivering. De fleste institusjonene i UH-sektoren har et eget vitenarkiv, og framgangsmåten for egenarkivering bør beskrives. Hvis institusjonen er omfattet av de nasjonale UNIT-avtalene om åpen publisering, bør det finnes informasjon om hvilke tidsskrift som omfattes og hvordan forskere skal gå fram ved publisering. 

På neste nivå bør institusjonene ha en eller flere ansatte som har åpen publisering som hovedarbeidsområde, som kan gi forskere råd om publisering som tilfredsstiller kravene i Plan S. Det kan være informasjon om hvilke tidsskrift som som er helt åpne, hvilke som tillater umiddelbar egenarkivering, og hvordan egenarkivering gjøres. Det kan også være informasjon om hvordan forskerne kan unngå røvertidsskrift.

På nivå tre har institusjonen et tverrfaglig team som jobber med både åpen tilgang og åpen vitenskap, bestående av bibliotekansatte, forskere, IT og forskningsadministratorer. Utstrakt informasjon er tilgjengelig på bibliotekets (eller institusjonens) nettsider, hvor åpen publisering settes i sammenheng med det videre begrepet åpen vitenskap. Presentasjoner og informasjonskampanjer overfor forskere og ulike typer veiledninger er utarbeides. Det kan være aktuelt å opprette et eget forlag for åpen publisering i samarbeid med fakultet eller institutt for de som har tilstrekkelig med ressurser. Fagmiljøet eller forskerne må ta ansvaret for redaksjonen, mens biblioteket kan stille med teknisk innsikt i publiseringsplattformen og tekniske løsninger.

Hvis det finnes ressurser til det, kan det informeres om åpen publisering gjennom kurs og foredrag, og temaet kan med fordel inkluderes i undervisning for doktorgradskandidater.

 

  Bibliotekets tilbud Organisasjon og samarbeidspartnere
Nivå 1

Nettsider med info om åpen publisering / egenarkivering og Unit-avtaler

Institusjonsarkiv / vitenarkiv. Det enkleste og vanligste i Norge er å bruke Unit sin Brage-løsning for forskningsartikler, masteroppgaver, avhandlinger osv.

Enkel publiseringsplattform, f.eks. installasjon av en instans av Open Journal Systems.

Evt. informere om åpne internasjonale løsninger, f.eks. Zenodo.

Unit

IT-avdeling

Forskningsadministrasjon 

Nivå 2

Bibliotekansatt(e) med åpen publisering som del av sine oppgaver

Veiledning: hvordan tilfredsstille kravene i Plan S

Cristin-superbrukere

Forskningsadministrasjon 

Nivå 3

Presentasjoner, kurs og informasjonskampanjer

 


Egen publiseringsvirksomhet i samarbeid med fakulteter/institutter

Cristin-superbrukere

Forskningsadministrasjon

Kommunikasjonsavdeling

IT-avdeling

Bibliotekkolleger (fagansvarlige / fagreferenter) 


Forskere/ og faglig ansatte ved forlagsarbeid og utgivelse av tidsskrift