Sist endret: 20.11.2020

Hva er åpen vitenskap?

Åpen vitenskap (Open Science) handler i sin enkleste form om gratis og fri (uten restriksjoner) tilgang til resultater fra offentlig finansiert forskning, men begrepet brukes også om mer omfattende endringer av det vitenskapelige systemet.
Bilde
åpen

Hva er åpen vitenskap?

I løpet av de to siste tiårene har åpen vitenskap gått fra å være en relativt beskjeden bevegelse til å få en framtredende posisjon i strategier og retningslinjer for forskning. 

Åpen vitenskap omfatter en hel rekke tendenser og retninger som i stor grad er muliggjort av nye digitale teknologier for deling av informasjon. Åpen vitenskap er dermed nært beslektet med begrepet «Science 2.0», som vektlegger mulighetene digitale verktøy og internett gir for samarbeid og deling av informasjon.

Åpen vitenskap innebærer både videreføring og kritikk av eksisterende vitenskapelige tradisjoner. Mange av prinsippene for åpen vitenskap innebærer en videreføring av etablerte prinsipper for god forskning, men utgør også en kritikk av tendensene til å holde mye av selve forskningsprosessen skjult og «lukke» tilgangen til resultatene i form av betalingsmurer.

Det er et bredt spenn i de forventede effektene av åpen vitenskap. Økt etterprøvbarhet og kvalitet, økt verdiskapning, demokratisering av kunnskap og økt innovasjon er bare noen av fordelene som ofte nevnes. Det forhindrer ikke at enkelte aspekter ved åpen vitenskap er omdiskutert, blant annet har potensialet for misbruk av data til illegitime formål (for eksempel biologiske våpen) og påstått lavere kvalitet på publikasjoner i åpne tidsskrift blitt brukt som argumenter mot åpen vitenskap. Her i Norge har det vært en del debatt rundt åpne lisenser i forbindelse med Plan S, der blant annet Forskerforbundet har markert seg som motstandere av den foreslått obligatoriske CC-BY-lisensen.  

Aspekter ved åpen vitenskap

Åpen vitenskap er et paraplybegrep som spenner over et vidt spekter av aktiviteter og prinsipper. 

De vanligste oversiktene over åpen vitenskap inkluderer som regel åpen tilgang til publikasjoner (Open Access), åpne data, åpen kildekode og åpne læringsressurser. I tillegg er også åpen metodologi (inkludert preregistrering av studier, som særlig er brukt ved kliniske utprøvinger) og folkeforskning  (citizen science) eller brukermedvirkning gjerne med. Hva som regnes med under åpen vitenskap kommer gjerne an på hva som vektlegges – hva som skal være åpent for hvem av hvilke grunner. Er det demokratisering og inkludering av allmennheten som er vektlagt, er folkeforskning en naturlig del av åpen vitenskap, men er det reproduserbarhet som er hovedfokus, blir ofte transparens og åpne data vektlagt.

FOSTER Open Science, en EU-støttet e-læringsportal for åpen vitenskap, har utviklet følgende omfattende taksonomi for åpen vitenskap: 

Bilde
Open Science Taxonomy

Illustrasjon: FOSTER Open Science CC BY 4.0 

Andre framstillinger av Open Science-paraplyen har en enklere oppbygning: 

Bilde
Open Science Umbrella

 

Åpen vitenskap i praksis: forsvarlig, reproduserbar og åpen  

Når det gjelder åpen vitenskap i praksis, er det først og fremst åpen tilgang til publikasjoner (Open Access) og åpne data som har stått i sentrum. Andre elementer innenfor åpen vitenskap, som åpen kildekode, åpen fagfellevurdering og åpne læringsressurser, begynner imidlertid å få mer fokus. Dette bidrar både til at kunnskap og forskningsresultater blir gjort tilgjengelig for flere, men også at selve forskningsprosessen og metodikken blir mer transparent og større grad kan etterprøves og forbedres. 

Ettersom god forvaltning av forskningsdata er en forutsetning for både åpne data og generell etterprøvbarhet, innebærer åpen vitenskap i praksis også gode rutiner og redskap for datahåndtering. God datahåndteringspraksis, inkludert informasjonssikkerhet og personvern, blir dermed et viktig element i innføringen av åpen vitenskap. 

Det er i denne sammenheng viktig å vektlegge at åpenhet i forskning ikke er noe absolutt «enten – eller», men kan gjøres delvis, gradvis og på ulike tidspunkt og ulike måter. Prinsippet for åpen vitenskap må alltid være «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig». Hensyn knyttet til personvern, forskningsetikk eller juridiske vurderinger vil for eksempel legge føringer for hva som kan deles åpent og ikke. Åpen vitenskap skal alltid innebære forsvarlig og etisk forskning, og i tillegg ha som mål å være mest mulig transparent, etterprøvbar og åpent tilgjengelig.

Eksempler på åpen vitenskap i praksis: 

  • eLife: Et Open Access-tidsskrift som også har klare retningslinjer for tilgjengeliggjøring av data, bruker en open-source programvare for publisering, og har åpen fagfellevurdering som publiseres sammen med artikler. eLife har også begynt å teste såkalte «Executable Research Articles», med data, kode, analyse og interaktive figurer tilgjengelig for utforsking og nedlasting. 
  • Open Source Malaria: Forskningsprosjekt som utvikler malariamedisin. Alle som ønsker kan delta i samarbeidet og bidra med innspill til justering av prosjektet, og alt deles underveis, inkludert ideer, protokoller, labjournaler, data, resultater etc, og ingenting skal patenteres. 
  • Allen Brain Map: Allen Institute for Brain Science er et forskningsinstitutt som har som mål å forstå hvordan hjernen fungerer, og som åpent tilgjengeliggjør data, digitale ressurser og verktøy.